1-3 År

Barnets utvikling

Når de er omtrent ett år gamle, lærer de fleste barn seg å gå. Å kunne komme seg dit man vil er et stort skritt i utviklingen. I forbindelse med dette blir mange barn mer og mer selvstendige og får en sterkere vilje.

Barnet kan nå styre kjeve, tenner og tunge og smaker og tygger med åpen munn. Rundt ettårsalderen kan barnet i stadig større grad drikke og spise selv. Mange drikker selv fra en egen kopp. De kan gripe tallerkenen med den ene hånden og skjeen med den andre. De fleste liker imidlertid å spise med hendene, noe som er en del av den motoriske utviklingen.

I 2–3-årsalderen skyter utviklingen av barnets identitet fart for alvor. Barnet prøver ut sin egen vilje og tester grenser. Som foreldre kan det være nødvendig å være tålmodige og fleksible. Den store konflikten står vanligvis mellom viljen til å klare ting selv og omgivelsenes begrensninger. Barn sliter ofte med å klare denne balansegangen, og noen ganger skal det ikke mye til for at en harmonisk toåring snur helt om.

Uttrykk som "klare selv" er vanlige, og mange barn vil spise selv, kle på seg selv og åpne og lukke dører selv. Å oppleve noe og gjenta det er den viktigste måten for barn å lære seg nye ting på. Dette gjelder også ved innføring av nye smaker og konsistenser. Det kan være nødvendig å prøve mange ganger før barnet lærer seg å like den nye maten.

Frukt og grønt

En del barn elsker frukt og grønnsaker fra første stund, mens andre barn er mer tvilende til den nye smaken og konsistensen. Det er normalt at det tar tid før barn lærer seg å like nye smaker og konsistenser, så ikke gi opp bare fordi barnet fortsetter å spytte ut eller lar være å smake. Barn gjør som deres nærmeste og andre voksne, så gå foran med et godt eksempel. Sett frem frukt og grønnsaker, del i mindre biter eller lag morsomme figurer og spis sammen med barna. Da øker med tiden sjansen for at barnet spiser en variert og fargerik kost full av vitaminer og mineraler.

La barnet kline

Å se barn som spiser is eller kake for første gang, er en fryd for oss voksne. Det er fantastisk å studere barna når de kjenner på, kliner med og smaker på maten. Mange barn spiser med flere sanser, og det er lett å se at de er nysgjerrige på den nye maten. Barn liker også å teste tyngdekraften ved å slippe ting på gulvet, enten det er mat, bestikk eller tallerken. At barna leker og kliner med maten er en normal del av utviklingen deres. Det er derfor viktig for barna å få rom til å prøve seg frem, så slipp barna løs på kjøkkenet. Noen ganger kan det være stressende eller frustrerende at barnet griser til rundt seg, men da er det viktig å være tålmodig. Forbered deg ved å legge en voksduk under stolen til barnet, voksduken er enkel å tørke av senere. Kle barnet i klær som tåler litt, eller kle av barnet, og kjøp bestikk og servise som du ikke er redd for.

Alt går i perioder når det gjelder barn, og dette gjelder også interessen og nysgjerrigheten for mat og klin. La barnet kline litt ekstra og oppleve verden, det er en overgangsperiode, og barnet finner nye interesser kanskje raskere enn du tror.

Mellommåltider – Les mer ...

Faste tider

Det er absolutt ingen nødvendighet å spise til faste tider, men det er helt klart fordeler med en rutine rundt barnets og familiens måltider. Alle barn er forskjellige, følg derfor med på barnets sultsignaler og planlegg måltidene etter barnet. Barn har godt av ikke å spise for sent, da de lett kan bli for trøtte til å orke å spise. En passende middagstid kan være rundt kl. 16–17. Akkurat som voksne har barna godt av å spise til faste tider. Ved å forsøke å spise på omtrent samme tid, innstiller kroppen seg på å få mat rundt et bestemt tidsrom og kan da lettere skape sultfølelse. Det er viktig at barnet lærer seg å kjenne signalene på sult og metthet, så unngå derfor småspising mellom måltidene og lag i stedet pauser der barnet ikke har noe i munnen.

Delaktig på kjøkkenet

Kjøkkenet er et sted for samvær og gir god plass for latter og kreativitet, så ha det gøy med barna på kjøkkenet. For å skape interesse og en sunn innstilling til mat er det fint å la barna delta helt fra starten. La barnet være med og handle, pakke opp maten og kjenne og lukte på råvarene. Avhengig av alderen kan barnet hjelpe til med forskjellige små oppdrag, f.eks. skylle grønnsaker, skjære banan med en smørekniv og etter hvert hjelpe til med å vispe eller røre i gryter.

Bruk mer krydder

Husk å krydre maten! Krydder gir god smak og er også viktig for at maten skal være tiltalende for de små barna. Det du fremdeles skal være forsiktig med, er salt og kanel, det gjelder både små barn og voksne. Alle urtekrydder fungerer helt fint, og dette gjelder også hvitløk, karri og pepper.

Bruk mer krydder

Husk å krydre maten! Krydder gir god smak og er også viktig for at maten skal være tiltalende for de små barna. Det du fremdeles skal være forsiktig med, er salt og kanel, det gjelder både små barn og voksne. Alle urtekrydder fungerer helt fint, og dette gjelder også hvitløk, karri og pepper.

Søtsug

Å være sugen på godteri eller søte ting er naturlig, ettersom søtt er den eneste smaken vi kan kjenne allerede som nyfødt. Morsmelk og morsmelkerstatning er søt i smaken, noe som gjør det enklere for barnet å bli presentert for sin første føde.


Godteri og søtsaker var før i tiden noe ekstra, kanskje en godtepose på lørdag eller ekstra god drikke på søndagen. I dag er det vanlig at barna får noe søtt flere ganger i uken, enten godteri, kaker, is eller fruktyoghurt. Barn har høyt næringsbehov, noe som gjør at det ikke finnes rom for store mengder søtsaker (næringsmidler som bare tilfører kalorier uten å gi næring) hvis de skal få i seg alle de viktige vitaminene og mineralene.

I stedet for å tilby godteri og andre søtsaker, kan barna få servert frukt og grønnsaker. Server i små porsjoner, og del godteri, nøtter og kaker i mindre stykker. Bland ut saften med 50 % vann eller vann med kullsyre. Barn som ikke har drukket noe annet tidligere, tror da at det er slik saften skal smake.

Godteri og søtsaker er usunt i store mengder, og det er derfor viktig å tenke på hvilke mengder barnet spiser. Høyt inntak av søtsaker i tidlig alder risikerer å føre til et fortsatt søtsug som følger med barna videre etter hvert som de blir eldre.